Hei igjen alle sammen.
Først: Tusen takk for alle mailene og koselige rapporter vi har fått her nede. Det er alt fra værrapporter til personlige betraktninger og utsøkt slarv som vi setter umåtelig stor pris på. Som frisør er jeg jo vant til å få høre det meste, og det jeg var vel redd for at denne strømmen av imformasjon skulle opphøre helt, men dengang ei ! Heldigvis. Neida, ingen grunn til bekymring, slarven er nok ganske uskyldig. Men det er overraskende hvor åpenhjertige disse mailene kan være. Og takk for det.
Men har dere fått noen svar i det siste ?? NEI.
Jeg skal ikke trette ut dere med hele historien om datamaskina. Men noen stikkord:
Da vi ankom Marcialla i juli, hadde vi store problemer med å koble opp på telefonlinja. Feilen ble til slutt funnet, etter at det viste seg at det var selve LINJA i huset som ikke fungerte. Men mange ( svette )turer til byene rundt her ble gjort til ingen nytte.
Så begynnte opreativsystemet å skrante ( Windows 2000 pro.) . Fant ut at dette ikke kunne repareres her, fordi ingen hadde den engelske versonen i mils omkrets. (Har du hørt for et uland??) I min uvitenhet spurte jeg om det ikke gikk an å erstatte de ødelagte filene fra en italiensk verson…..Latteren har vel ikke lagt seg enda der nede i Poggibonsi. ( Poggibonsi er en by dobbelt så stor som Hamar, ligger 12 km. herfra retning Siena. ) Utt.Pådsjibånsi., og må ikke forveksles med bånskibånski.
Neste viktige avgjørelse: Vi skifter operativsystem. Ut med den gamle dritten, inn med ny , frisk Windows XP, med blodprosent på over hundre, et program som har framtida foran seg. I sterk motsetning dette gamle, skrantende øket av et program som minner mer om en sammenfiltret fillehaug, enn et operativsystem som er en vital 50 – åring verdig.
Nåja, men et virus kan vel alle få…….var det virus som hadde ødelagt operativsystemet ?? Tanken var helt absurd. Tenk virus i min maskin… ( Innledningsvis på denne mailen skrev jeg at dette er noen stikkord om datamaskina.Jeg har gått bort fra den formen, og er i gang med hele historien.)
Husker dere at jeg skrev i den siste mailen at jeg hadde fått virus?? Nei, ikke jeg, men maskina !! Maskina ble livredd, og vi fikk en CD med nytt operativsytem fra Norge.
Så da var det bare å gå i gang å gravlegge fillehaugen, og føde påny.
Men CD`n slettet bare hele C: disken, uten å vise vilje til å innstallere den nye. Vi ba den pent, men det nyttet ikke.
Da sto vi der med en PC uten operativsystem, ingenting å boote på (jeg snakker ikke om at vi ikke har sko…), og enda verre; ingen til å fikse problemet. Tilbake til Bånskibånski, til ingen nytte. Joda, han kunne legge inn nytt system, PÅ ITALIENSK.
Riktignok har vi lært litt italiensk. Både riksmål og Toscansk. Men operativsystem på italiensk ? Det ville ta meg både votter og vinter å lære språket så godt at jeg ville ha god nytte av maskina. Vi snakker jo hele tiden om teflonhjerne. Der ingenting fester seg. Personlig rekord er å huske et ord i 20 sek. etter å ha hørt det første gangen, og da må jeg messe på det hele tiden………
Men nå går vi på italienskkurs. Det kommer ei dame hit annenhver dag, Laura Virdia, 30 år, og da har vi 2 timer undervisning. Så har vi lekser, som tar hele dagen. Vi leser og leser, skriver brev på italiensk, som bli rettet av Laura, og så glemmer vi alt til dagen etter.
Så skriver vi det igjen, for så å glemme hvorfor Laura i det hele tatt er kommet……..
Neste uke skal vi begynne på et kurs til, et kurs for immigranter i Tavarnelle ( 2 km. ). Vi vet ingenting om dette kurset, men vi vil sikkert lære en del der også… hvis vi husker å gå dit.
Etter mange telefoner til Tobby, Vidar og Per Chr. I Sandefjord, fikk vi tak i bootedisketter via et internetsenter i Tavarnelle.
Så ble det liv i skjermen igjen. Steinalderliv. Så vidt det var liv i et dos-basert, kryptisk skjermbilde. Nytt forsøk med operativ-CD`n.
Og så til slutt begynnte det umulige: Maskina satte i gang installering.
Dette ble feiret med et godt glass rødvin fra gardbruker`n. Forøverig det samme vi drakk for å døyve sorgen da alt gikk dritt.
Det at strømmen gikk midt i installeringen er en helt annen sak, og blir å regne som en kommafeil.
Dagene går veldig fort. Elsa har hatt en del å gjøre med B & B i høst, folk kommer og går. Men nå går det mot slutten på sesongen. Det er turister i husene og leilighetene de 2 neste ukene, men så er det stort sett slutt. Det kommer en gjeng amerikanere hit i neste uke som skal gå på matkurs.
Svømmebassenget er nå stengt. Tenk å stenge arbeidsplassen. Tenk med deg selv hvis noen stengte arbeidsplassen din. Vannet innholdt til slutt bare 12- 13 grader, pga en vind fra Frankrike. Det er franskmennenes skyld at det blåser her, i hvertfall hvis vinden er kald. Husker dere at hele Italia var mørkelagt her i høst? Det var Frankrike sin skyld. Frankrike skyldte riktignok på Sveits, men den forklaringen er det ingen som kjøper her.Vinden fra Frankrike varer i 3 dager, en vind som man blir syk av, og som går gjennom marg og bein.
I forrige uke var det bare 7 grader her ute, tåke og regn. Det kan sammenlignes med – 10 hjemme. Iskaldt.
I dag søndag 26.10 er det 14 – 16 grader, vindstille og sol. God og varm sol.
Det er en god kontrast til de værrapportene vi får hjemmefra. Det var en av grunnene til at vi dro, det å sitte her og høre at det er -8, -12 osv. Snø. Ingenting er bedre enn snø. Lange skiturer med Kvikklunch og blodappelsin. Her er det ingen snø. I hvertfall ikke nå. Men vi har sett bilder av Marcialla med snø. I går så vi på TV at det var -24 i Venetodistriktet. ( nord i fjellene nord for Gardasjøen).
Så det er ikke bare Norge som har snø.
Ellers har det regnet her noen ganger i de siste 2 – 3 ukene. Det begynner å bli grønnere på bakken, og det er veldig frodig her for øyeblikket.
Alle druer er nå i hus, kvantiteten er middels, og kvaliteten er god.
Over helgen åpner il Frantoio, olivenpresseriet.
Nå for tiden er det ingen som presser oliven selv, men sender dem til et felles mottak. Jeg skal plukke oliven i neste uke, og gleder meg til å se denne prosessen.
Hvis noen er spesiellt intressert, kan dere få en artikkel som jeg skrev i høst om olivenproduksjon. ( den ble trykket i HA, godt komprimert).
Olivenpresseriet er åpent til medio, eller slutten av desember, og da må alle oliven være i hus. (Før i tiden ble disse høstet i februar.)
Vi har hatt en del besøk i høst, først i juli , Jan og VigdisBakkerud, med 3-åringen Maria, ( omtalt i en artikkel HA i august om 3-åringen som ikke fikk bade på Pisakysten pga parkeringsproblemer.)
I slutten av juli hadde vi besøk av Evy og TrondBerg, som giftet seg i Roma i 40 varmegrader. Som noen av dere husker mistet jeg mobiltelefonen i drosjen på vei til stasjonen i Firenze, men fikk den igjen 3 uker senere. Toget brukte forresten 1t og 35 min på den 260 km. lange strekningen. Det så ut som om bilene på autostradaen hadde ”parkert”.
Så i august June, Tobby og Mia ( 3 ). June er Elsas datter. Hun jobber på Lindmark.
I begynnelsen av september hadde vi besøk av Torill og Erik Ødegård, fra Br.dal, gamle venner.
Senere i september hadde vi besøk av Geir , Merethe og Bendik ( 4 mnd.). Geir er Elsas sønn. De bor forresten i Lindmarkgården. Selveierleilighet i 2. etg. rett over salongen.
I begynnelsen av oktober fikk vi besøk av Therese, Espen og Daniel ( 6 mnd.) Therese er min yngste datter.
Så litt senere i oktober kom en familie fra Ottestad , Eli og Hans Fredrik Bøhmer, med barna Ida, Ingrid og Herman. De bodde i et hus ved bassenget, og var her i 10 dager. De hadde gledet seg til å bade i bassenget, men tempraturen i vannet hadde falt til 12-13 grader, og bassenget ble stengt. Alt sammen pga vinden fra Frankrike!
Men strømmen kom igjen. Altså etter at installeringen av PC`n gikk skeis i andre, tredje, eller var det fjerde forsøk. Men så til slutt gikk alt vel. Nesten. Nesten fordi det var noen filer som ikke kunne kopieres. Sa den fortsatt blodfattige maskina. Ut igjen med hele dritten, og på`n igjen. Og så gikk alt bra. Som i eventyret.
Jeg leser forresten Rødhette på italiensk. Masse gule lapper på hver side som oversetter uforstålige ord. Men spennende er det, for jeg husker ikke slutten. Det er så mange år siden jeg leste Rødhette, og det er en skummel bok.Et lite utdrag……il taglialegna mi ha accompagnato per tutte il viaggio perchè pare che un lupo molto pericoloso si aggiri nel bosco….(Vedhoggeren har fulgt meg på alle turene, fordi det later til at det lusker en ulv som er meget farlig omkring i skogen…)
Man kan sove dårlig av mindre.
Neste kapittel i serien HVORDAN SPARKE I GANG EN PC, var at vi ikke kunne bruke nettbanken, fordi vi manglet en fil. Men det var helt umulig å ta denne fra nettet, fordi telefonlinjen ble brutt etter 3 – 6 min. Det var nok en feil konfigurerering et eller annet sted.
Vår kjære omgangsvenn Massimo, som jobber på et ”softwarekontor” i Bånsibånsi , konfigurerte maskina for meg, akkurat slik som jeg selv hadde gjort.Og da viste det seg at modemet, som jeg hadde kjøpt på Elsabit`en i juli, Elsabit er navnet på en databutikk som ligger i Val d`Elsa ( Elsadalen ) hadde tatt kvelden, og at det var grunnen til disse problemene.
Med nytt modem, tom besintank og friskt mot satte vi i gang ” finfriseringen” av PC`n.
Og nå er alt ved det gamle, da med en liten hake: Det er ikke mulig å åpne dokumenter som ligger på disk D: Som for eksempel alle bildene som vi har tatt i hele sommer og høst, alle brevene som er skrevet og mottatt, June og Tobby sine bilder fra ferien her (75 stk,), ALLE MAILADRESSENE MINE. Riktignok har jeg et sett liggende på Hotmailen, men jeg tror ikke den listen er komplett.
Som en kuriositet kan jeg fortelle at adresseboken, sammen med en del andre ting ble kopert over på en CD mens vi enda hadde ”fillehaugen”, men nå får jeg ikke åpnet denne CD`n heller. Snakk om flaks. En av oss er stokk dum, enten maskina eller meg!! (Antageligvis meg).
Det var en stor opplevelse å gå på fotballkamp i Italia. Espen, samboeren til Therese reiste sammen med meg til Siena (nyopprykket Serie A – lag med Thor A. Flo på laget). Espen spiller selv fotball, på Stange, slik at jeg hadde med meg ekspertise.
Mostander denne ettermiddagen var Roma, og resultatet ble 0-0, etter en likevel underholdende kamp.
Stadion i Siena er ”knøttliten”, sier italienerene, bare 20.000 tilskuere. Billettene var utsolgt lang tid i forveien, og i avisene sto det at alle som ikke hadde billetter til kampen måtte holde seg lang unna Siena denne dagen. Men vi leste ikke dette i avisa før vi var inne på stadion, en tilskuer foran oss hadde avis som vi smugleste over skulderen.
Men vi kjøpte billetter på svartebørs, og for en billett som opprinnelig kostet 22 Euro, måtte vi betale 100 Euro. ( 820 kroner).
Galskap vil vel mange si, så spar meg for kommentarer på dette, er dere snille…. Alle har sine svakheter. ( Jeg har også hørt om folk som har stått i kø i 2.5 time i 38 grader for å komme inn på et museum, der det ikke en gang er nye bilder…..)
Ellers har vi snart sett de delene av Toscana som vi kan nå på en dagstur med bil.
Kan nevne Lucca, Volterra, var tilstede ved åpningen av vinfestivalen i Greve, forøverig sammen med Toril og Erik Ødegård. Der var det masse folk, både vinkjennere og vindrikkere, journalister og fintfolk. Vi har vært i Siena, Colle med stort marked, Certaldo, Pisa flere ganger, og mange , mange småplasser i distriktene rundt. Firenze står for tur i november, for da er det mindre turister.
Vi har ikke mye kontakt med den lokale befolkningen. Men vi snakker noen setninger hver dag med tilfeldige personer, enten på en eller annen butikk, på torvet, vi har til og med vært på bilverksted og forklart et lite teknisk bilproblem. Men det kommer seg. Etter å ha endelig oppfattet at alle Cèr utteles H, med en bergensk harkelyd ved siden av, siger det sakte, men forhåpentlig sikkert, inn mer og mer av dette musikalske språket..
En liten smakebit: Vi har fortsatt kontantkort i telefonen. Alle her nede har visst kontantkort. Men det er ikke lett for en utlending å sette inn mer penger på kortet. De må ha passet, som de har tatt kopi av i forretningen 3 ganger ( hittil), og hver gang er det et problem at jeg er født i Øyer, fordi Ø ikke finnes i alfabetet.For noen dager siden sto jeg igjen i forretningen med en tom telefon. Dette er en familiebedrift, med mor, far og datter. Det var dattera denne gangen som skulle gjøre kunsstykket.
Etter å ha spurt meg om jeg ville HARIHARE, spurte hun om jeg hadde med pass. Jeg sa nei, og at de hadde kopi av dette i flere varianter allerede. De ringte da, som vanlig, til Telecom Italiana, TIM, som svarer som vanlig at de må gå inn på nettet og fylle inn dataene. Så gjorde hun det. Men som vanlig, kommer hun tilbake og sier at det er et problem med denne Øèn. Ja, sier jeg, vi burde skifte fødested til f.eks Arendal, Milano, Purksvea, Nedre Ringsaker, eller noe lignende…….
I mellomtiden er det inne flere som bare kjøper kortet, betaler og går. Så spør jeg, som vanlig, hvorfor kan ikke jeg også bare kjøpe et kort og gå???
Nei, det går ikke. Men hvorfor? Ikke vet jeg.
Så blander det seg som regel inn noen kunder som skal løse problemet, og svetten begynner å piple på pannen til den av familiemedlemmene som har fått dette dagens oppdrag. Jeg klapper i mellomtiden familiens hund, som bor i butikken. Den har ett hvitt og ett brunt øye. Men det gjør ingen ting.
Denne halvtimen, eller nærmere en times seanse avsluttes med at det blir tatt en opphisset telefon tilbake til Telekom Italiana, der det blir lovet å ordne dette i løpet av en time. Dermed betaler jeg 50 Euro, går ut av butikken og håper på et under, enda en gang.
Og tro det eller ei, etter 30-45 min er telefonen oppdatert.
Nå siste gangen var jeg veldig spent på hva jeg egentlig hadde gjort i denne butikken…HARIHARE.
Å lete etter ordet under H, ville være helt idiotisk. Så jeg så under C, selvfølgelig, og fant verbet caricare, som betyr å lade……
Lade penger inn i telefonen.
Dette får være nok for denne gangen. Ikke slutt med å skrive selv om jeg skulle være slapp med å svare den enkelte. Om en drøy måned drar vi hjem på juleferie, vi blir hjemme til 7. januar.
Jeg skal jobbe en uke på salongen i desember, og Elsa skal ta noen ekstravakter på sykehuset. Godt å komme litt tilbake på jobben, etter 5 mnd. med dagdriveri.
Ha det bra alle sammen, vi sees nok, kanskje jeg allerede ser noen av dere i desember.
Skal hilse fra Elsa, til de av dere som kjenner henne.
