Nå i dag, nesten fjorten dager etter at vi kom til Italia, er PC- en min "oppe og går." Hele historien om frisør`n som skulle koble opp PC-en sin i Italia er like lang som vegen var nedover over Alpene med nedlesset, gammel bil. Etter mange SVETTE timer att og fram fra Marcialla, der vi bor, og ut til de nærmeste større byene for å kjøpe tilbehør til en PC som har og hadde vært i orden hele tiden.
Kortverson: Telefonkontakta i leiligheten vår hadde ikke ledning som var god nok for dataoverførsel. Jiha!!
Men nå har vi pc. Med linje ut. Ikke en slik ADSL - motorveg som vi har i Norge ( der er alt bedre ), men en ussel vanlig telefonlinje som er like gammel som oliventrærne utenfor kjøkkendøra.Tenk at så fort blir man vant til goder her i verden.
Denne innledningen er litt negativt ladet, men det et forsøk på å unnskylde oss. Burde ha skrevet før.
Men ellers er alt ved det gode. Varmt og godt. Var det ikke det vi ville ha? Vi hører at det er 30 grader i Norge også. Men det er sterkt fobigående.
Allerede i mai var det tropevarme, og det skal visst ikke gi seg før i september. Så dæ så.
Nærmeste store by: Firenze 33 km.
Andre store byer: Roma 300 km.
Nærmeste lokale større by: Tavarnelle (Størrelse med Hamar.)
Adkomst for de som skulle slenge innom:
Fra nord: Motorveg til Firenze Certosa. ( Kjempekryss utenfor Firenze). Avkjøring til vegen mot Siena. ( 2 - felts motorveg ). Andre avkjøring til Tavarnelle, og så 2 km. til MARCIALLA ( 400 + 2 innbyggere ). Det er i allt 650 km. fra Munchen. Langt for en kaffekopp, må nesten bli ei stund.
Det er rart å komme til et samfunn der du ikke kjenner noen, bortsett fra EN person. Ingen familie, ingen venner, men fullt av naboer som du heller ikke kjenner. Men alle hilser. På bildet under handler Elsa inn til "jul", og ekteparet som driver butikken kjente oss nesten før vi kom. De visste hvor vi skulle bo, og nå etterhvert bærer de handleposene hjem hvis Elsa handler alene. Særlig hvis det ser litt tungt ut.
Og her er kjøpmannen rett over gata.
Og tungt blir det. Det er uvant å KJØPE vann, og det veier mye!
Ellers har tiden gått med til å ordne seg med alt som vi mangler. Alle småting som vi ellers tar som en selvfølge.
Italiensken vår er IKKE god, vi skjønner ikke hva som står utenpå bokser og pakninger, mange varer er uvante for oss, og vi vet heller ikke hvor vi skal få tak i de forskjellige tingene. Vi har hatt et skikkelig "race" for å få tak i noe så vulgært som en oppvaskbørste. Men ting ordner seg etterhvert.
Huset vi bor i er en institusjon i dette lille samfunnet.
Villa Giannozzi, Marcialla.
Etter hele den ene langsida på piazzaèn ruver huset over torget, med ei kirke som nærmeste nabo.Med et stort tårn, og ei enda større kirkeklokke.Og denne klokka den RINGER lenge og høyt.
En norsk familie som overnattet 2 netter hos oss i to av Bed& breakfastrommene nå midt i uka, fortalte at far sjøl hadde ligget langflat oppunder taklista kl. 8.00 den første morgenen. Men han påsto at allerede neste morgen hadde han vendt seg til bråket. Bråket hadde til og med gått over til å bli søt musikk. For en forvandling.
Men for innbyggerene her er disse klokkene antageligvis en form for identitet. Vi hører dem ikke lenger, ihvertfall.
Tilbake til huset vi bor i.
Hele kåken har tilhørt kirken i uminnelige tider.Usikkerheten rundt historien er stor, men at huset har fungert som kloster, er man relativt sikre på.
Men på 1800 - tallet ble det brukt som bondehus, da eid av forfedrene til dagens eiere, Giannozzi.
På slutten av 1800 - tallet flyttet folk inn, med datidens møbler. Spisesal til ca.80 personer, bibliotek, salonger, div. rom til avslapping og kjøkken. Bak ligger en stor hage med murer rundt, (som vi benytter ) . Allt dette er i første etg., og allt møblement og innredning står slik det ble innredet dengang.
Dette leies bort til festligheter på lør -søndager en gang i blant.
Bryllupper, barnedåper, 40 - årslag o.s.v.
I annen etg bor vi. ca 70 m2. Ikke spesiellt fin leilighet, men vi er jo ikke inne allikevel. Dessuten kan vi bruke stuene nede, hvis det er behov.
I 3. etg er det 3 doble B & B - rom. På bildet ser dere Elsa legge siste hånden på oppredningen.
Og dette er grunnlaget for oss for å bo her. Dette huset bodde det ingen fastboende, og det var derfor ikke mulig for familien som eier det , å drive B & B på skikkelig måte. Nå kan Elsa lage frokost om morgenen, og ha det daglige ettersyn. Jeg hjelper til med å koke kaffe. Esspresso. Continental frokost heter maten. Tørre, hvite brødstykker, med en ubehjelpelig syltetøykopp ved siden av. Så kan du velge om du vil ha denne kaffen slik den er fra kanna ( I Norge legges det asfalt av dette stoffet), eller du kan velge om du vil blande ut med varmt vann eller varm melk. Men det må vi ha beskjed om dagen før, ellers blir det bare kaffe. Un caffè.!!
Som sagt hadde vi besøk av 2 par fra Norge denne uka. De hadde reist rundt i Italia over en uke. Vi foreslo at det kanskje skulle smake med litt egg & bacon, og litt PÅLEGG på brødskiva. Etter å ha forsikret oss om at eierene av stedet var langt unna, lagde vi en frokostorgie i hagen. Bennissimo.
Italia er markedenes land. Professjonelle kjøpmenn drar rundt fra sted til sted med varene sine. Gode priser og slett service. Men morsomt. Her kan man kjøpe ALLT, bortsett fra oppvaskbørster. Stor stemning, masse folk, og en sinnsyk biltrafikk. På bilde 1 ser du et lite utsnitt av markedet i Certaldo. Kjent for sin gamle bydel høyt oppe på åsen ( Certaldo Alta ).
I denne lille byen. Marcialla, er det festligheter hver kveld. Underholdning, opptredener av forskjellig kvalitet, slik som sangartister, barneteater og folkklore. I går på aftenen var stedet beæret med besøk av et musikkorps. De samme gamle menneskene hadde satt seg godt tilrette helt inntil, som vanlig, og nøt stunden. Jeg har spillt i musikkorps selv og hørt hvor ille det kan bli.
Men dette var så ille at selv de gamle innerst begynnte å bevege seg bort. Det var ingen som hadde øvd...... Vaselina skrevet i en av sine tekster: ....og dom hadde øvd så dæ sku` låte svært, men dom fækk brennvin som dom måtte drekke bært, og spellte gæli hele kvæln, tel dæns.......
På bildet under har småripsen samlet seg ved bardisken , og bryr seg katta opp hornmusikken er falsk.
Simone Giannozzi, eierne av dette stedet ,har også funnet en jobb til meg. I morgen skal vi se på oppdraget. På bildet under ser du et basseng som var ferdig 1 juni i år. Jobben min er å holde dette bassenget rent for lauv og all slags utøy, slik at tyskere, hollendere, belgiere og noen nordmenn kan føle seg konfortable i vannet (26 grader i går).
Ellers er posten omadressert slik at all post kommer fram, selv om dere bruker den norske adressen. ( i tilfelle dere skulle sende en rakfisk eller brunost eller to.)
Jeg har ikke skrevet noe om det skjønne Toscana i denne mailen. Heller ikke nevnt med et ord at jeg ikke har klippet et hårstrå etter at vi kom hit. Heller ikke kommentert alle de orange og gule stripene som signora`ene har i håret. Ikke et ord om Toscansk mat eller drikke . Kommer kanskje senere.
Til da, ha det bra, og husk: Det er bare du sjøl som kan lage din egen hverdag bedre.
