|
Fokstua.no
Et hjem for oss.
Toscana - en idè - en drøm.
Drømmen om et friår med Toscana som hjemmebane, var en drøm som ikke gikk ut av hodet mitt.
Det ble planlagt i 3 år, og avreisen gikk første juli 2003.
Vi bodde der ett år.
Toscanamail nr. 2
Sendt 03.08.03
Sunday, August 03, 2003 6:03 PM
Subject: Toscana 2003 2
Hei alle samme.
Vi begynner nå å skrive mail nr. to for i kveld.
Den først vi hadde skrevet ble " borte " i maskina. Tatt av trollet !
Først: Vi var stolte eiere av en ny NOKIA 3310 med kontantkort. Måtte jo ha en annen telefon enn Lindmarkgården AS sin telefon, vil mene.
Men Adam, eller Helge, var ikke lenge i paradis.
Telefoner er lunefulle, og denne er ikke noe unntak. Telefonen sklei elegant ut av lomma mi da vi kjørte drosje fra flyplassen i Firenze til jernbanestasjonen. Hadde akkurat kjørt noen gjester til flyplassen. Vi skulle videre med tog til Roma. Vi parkerte bilen på flyplassen, derfor denne drosjeturen.
Dette er nesten 14 dager siden.
Da vi kom på toget oppdaget vi at noe manglet. Jeg ble noenlunde svett nedover ryggen, og ringte da med min "norske " telefon TIL den forsvunnende telefon. Og hva hendte? Jo, drosjesjåføren tok telefonen! På et særdeles dårlig italiensk fikk vi gjort avtale om å hente denne om 2 dager på flyplassen. Han oppga siit nummer på drosjen, og alt var såre vel.
2 dager senere står vi da igjen på flyplassen, for å lete etter denne drosjen. Ikke visste vi at det:
1....er 600 drosjer i Firenze
2....er flere forskjellige selskaper som driver drosjetjenester.
3 .og ..hadde vi glemt at dette ikke var Norge?
Vi sto nå der i solsteika, svette som åbbårer, og lette etter nåla i høystakken. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette oppholdet ble kortvarig.
Etter å ha snakket med et stort antall sjåfører, med og uten engelsk, reiste vi hjem, like kloke (eller dumme).
Vel hjemme igjen forela vi problemet for "gardbruker`n ", som startet letingen. Ringte til drosjeselskapene, forklarte etter beste evne. Men det er ingen faste plasser i byen som slike ting kan legges inn, og så hentes. Derfor sa gardbruker`n i går at dette var helt umulig.
I går besøkte vi Anita, en engelsk dame som har bodd her i 18 år. Hun holder matkurser, og bor rett nedi bakken her. (ikke under bakken ).
Vi har vært der før, for et par år siden, da det ble arrangert middag for oss sammen med flere andre. Derfor visste vi hvor hun bodde. Bor sammen med et stygt kræk ta et bikkjeskinn som heter CLEO. Bikkja har helt flate ører, som ligger bakover, og du hører et snerr, selv om det ikke kommer en lyd. Elsa er ikke redd, kanskje den ikke er stygg innvendig? Men Anita får i hvertfall ikke unødvendig besøk........
Vi er bedt dit på selskap i neste uke, får ta med skyter`n.
Adriana skal dit også. ( En guide som vi har truffet tidligere, fordi hun har vært kontaktperson når vi har reist til Italia før).
Ellers skal hun ordne kurs i italiensk for oss. Kursene i Firenze er rådyre, men hun kjenner noen folk som arrangerer kurs for AFRIKANERE. Så vi vet ikke helt hva vi får. Kanskje vi lærer swahili ?? (skrives det sånn ? )
Ellers går dagene sløvt og behagelig. Begynner å bli skikkelig late, og nå orker vi knapt nok å gå på butikken, selv om den ligger rett over gata. Men vi drar nå og da ned til bassenget, min arbeidsplass. Men Simone (gardbruker`n ) sier at det er ikke nødvendig å rense dette mer enn en gang i uka. Jeg har sneket meg til å gjøre det 2 ganger i uka. Men man blir ikke svett av dette arbeidet , snarere tvert i mot.
Elsa blir heller ikke utslitt av sin arbeidssituasjon.
Det kom noen gjester like etter at vi kom, men siden har det vært stille. Det blir ikke overskudd på B&B- delen dette året, såfremt det ikke tar seg opp i august og september. Det til tross at SERVICEN er helt enorm og hinsides alle støvleskaft ! Det blir ingen Continental frokost her nei.
Så været:
Her har det knapt vært regn siden i mai, og det er veldig tørt i hele distriktet.
Så for å bli brun, må man dra til bassenget eller havet, ellers er det alt for varmt å ligge stille i sola. Vann, vann, vann.
Nå har det faktisk blåst et par-tre dager, og det har ikke vært riktig så varmt. Men i dag er det "på han" igjen....
Som sagt så sitter vi nå å skriver vår andre mail for kvelden. I den første skrev vi at nå hadde vi tenkt oss i bassenget. Men nå er det for sent på kvelden, og vi drikker heller mer vann.
Har skrevet et par loslitte , små artikler fra dagliglivet her. Har sendt dem til hhv. HA og HD.. Har ikke fått noen respons, de er sikker for dårlige, men, men.
( Tar med her at artikkelene ble trykket i HA like etter at denne mailen var sendt. Se Bading i Pisa, og En kaffeskvett i Toscana i menyen).
I morgen skal jeg "intervjue" gardbruker`n og skrive en artikkel om oliventreet, koblet opp mot tørken i Toscana. Det har nesten ikke regnet her siden i slutten av april.
( Denne artikkelen ble trykket i HA senere på høsten - Olivenolje, Middelhavets gull. )
Det forunderlige er at også italienerene snakker om været, akkurat som nordmenn. - Å, nå er det varmt ! Det må da være varmt for dere som er nordmenn ,og som vant til snø og is hele året ?
I kveld skal vi bråsteke en mayale - bit. Skal bygge en grill først. ( 4 stener og en rist.).
Ellers er det fullt av ungdommer på trappa vår når vi går ut om kvelden. Når vi låser opp, skvetter de til alle kanter.
Her en ettermiddag tok jeg med meg en plastsekk for å rydde opp vinflasker, ølbokser, ispapir, syltetøylokk, tomme sigarettesker ( disse røkerne..!.), flatklemte edderkopper, pizzabiter OG MYE MER.
Det satt full trappa, og de skvatt til side, som vanlig. Jeg uttrykte noe om " jævla griser - bloody pigs...Etter endt oppdrag, var den en av guttene som brukte de samme ordene om meg, men på italiensk. Ergo : De skjønner engelsk, enda de påsår det motsatte.
Vi skal forresten grille akkurat det i kveld, det som han kalte meg.
Mayale.
For en sammentreff.
Ellers merkes det at turistene øker i antall.
Men så er det mye å se her.
Belggenheten vår er i "hjertet " av Toscana, hevder de som bor her. Med rette. Tenk på avstandene:
Til Firenze 33 km
Til Siena 37 km
Til Volterra ca 45 km
Til Colle val d`Elsa ca. 35 km. Begge disse 2 stedene er verdt et besøk. ( 1400 - talls byer )
For ikke å for forglemme San Giminiano, Certaldo Alto, Radda, Greve.
Vi stopper litt ved Colle. Hver fredag er det marked i Colle val d`Elsa.
. Vi var der som vanlig, og gikk oppover hovedgaten. Plutselig hørte jeg: " Er det deg, Helge ? Og der rett foran meg sto det en kar fra Hamar og hans fru.
Leif Vesterhaug har feriert mange ganger i dette distriktet. Sammentreff.
Under et bilde fra torcet i Greve in Chiant. Knut Faldbakken bodde her et år mens han skrev en av sine bøker.
På bildet er min yngste datter Therese og hennes mann Espen, med Daniel i vogna.
Dette får være nok for i dag.
Ha det bra , alle sammen, og hvis dere har noe å fortelle, eller bare en liten hilsen, så gå i gang og send oss noen ord
Elsa og Helge.
|
