Hjem

Fokstua.no

Hjem

Trollstua

Hytta ved Mjøsa

Toscana - Italia

Månen.

Toscana mail 1

Toscana mail 2

Toscana mail 3

Toscana mail 4

Toscana mail 5

Toscana mail 6

Toscana mail 7

Bading i Pisa

Olivenolje - dyrking og produksjon.

Tullsanger

Brønnen

Hytta ved Mjøsa1

Fokstua.no

Et hjem for oss. 

Toscana - en idè - en drøm.

Drømmen om et friår med Toscana som hjemmebane, var en drøm som ikke gikk ut av hodet mitt.

Det ble planlagt i 3 år, og avreisen gikk første juli 2003.

Vi bodde der ett år.

Sommeren 2003.

Marcialla - ca. 800 innbyggere.

På skiltene ser vi avstander til de nærmeste større og mindre stedene.

Her sitter vi på kjøkkenet - hadde det fint, ja.....

Her er huset vi bodde i. Vi var de eneste som bodde der, huset hadde stått tomt siden bestemoren til vinbonden bodde der  med 7 katter. Hun døde 7 år før vi ankom.

Hustet dekker den ene siden av piazzaen, kirken ligger til venstre under tårnet, og på de 2 siste sidene ligger det butkker, bank, bakeri og lekeplass. Alle kjenner alle.

Casa Giannozzi - Piazza A. Brandi 28.

Huset har tilhørt familien Giannozzi i flere århundrer.

Det har i sin tid tilhørt kirken, helt fra 1300-tallet og det har fungert som kloster.  Huset er en institusjon i denne lille landsbyen som heter Marcialla.

Stuene i første etasje ble bygget om tidlig på 1800-tallet, og datidens møbler ble satt inn, og disse står der ennå.

Dengang ble kjelleren brukt som presseri for olivenolje, og dette utstyret er også intakt.

 

 

 

 

Elsa og jeg bodde i Toscana fra 01.07.03 til 30.06.04.

Altså ett år.

Forventningen var høy da vi ankom Marcialla med

gammel Ford og solkrem i veska. Villa Giannozzi sto

etter den siden av piazzaen og så ut som den eide

hele verden.

Og det med god grunn. Et staselig hus, om enn noe

forfallent, men eieren, Simone Giannozzi, er i full gang

med oppussingen av dette gamle huset, som i sin tid

var kloster.

Det har vært i familiens eie siden 1800-tallet.

Vi var de eneste som bodde her, men eierens mormor

hadde bodd der helt til for 7år siden.

Hun bodde der sammen med 30 katter.

 

 

 

 

Elsa dekker bordet for en lite amerikansk gruppe som var  på på besøk i november - 03.

Det er høyt oppunder taket i storsalen. Det er plass til 55 spisegjester.

 

 

 

 L

 

 

Over ser du Elsa som rydder opp etter en frokost på kjøkkenet. Hun hadde ansvaret for Bed & Breakfastgjester  som bodde i huset "vårt". Huset hadde 4 doble gjesterom  i tredje etasje, som stort sett var leid ut den høsten vi bodde  der. Kjøkkenet var dominert av den store peisen.Gjestene som  besøkte oss likte godt å sitte her utover kvelden med en god Giannozzi Reserva.               Linjene under er skrevet som en innledning til noe som begynner å ligne en bok. Det meste er skrevet uunder oppholdet i Italia fra juli 2003 til julii 2004.   Dette er innledningen.       Drømmen om tid.   Av Helge Enger   FORORD   Disse linjene er skrevet som en julegave fra meg selv til meg selv. Jeg vet ikke hvilket år  det blir julegave, men det spiller ingen rolle.     Å skrive disse linjene har fått meg til å forstå, og til og med innse en del problemstillinger rundt det å leve et liv. Og ikke bare det. Til og med se svakheter ved meg selv som jeg ikke hadde sett, eller ikke hadde villet se. Helst det siste.   Innsett , i hvert fall inni det lille hodet mitt, at det å  leve et liv  brutalt og rått kanskje ikke er så lurt. Jeg har KANSKJE  fått en litt dypere forståelse av hva et liv egentlig er.   Et liv. Helt generelt.   Et hvilken som helst liv? Nei, det er vel ikke helt korrekt. Selvsagt kan ikke jeg skrive om andres liv, heller ikke leve andres liv. Jeg som har store nok problemer med å leve mitt eget liv, om jeg ikke i tillegg skulle leve andres også.        Ikke problemer med stoff eller noe sånt. Jeg er ikke kriminell på noen måte. Det er i hvert fall ingen som i tilfelle har oppdaget det. Stjeler ikke vesker fra gamle damer. Heller ikke fra unge damer. Jeg er heller ikke av de mange tusen i Norge som bruker beroligende midler, hvis ikke rødvin er i den klassen, da.       Neida, det som gjør  livet mitt spesielt for meg, er at det er mitt. Og mitt liv skal leves på en bra måte. Det er jo så forbannet kort !   Ikke for det. Kort og kort. Det er bare 3 år siden at det gikk opp for meg, i en alder av nesten 50 år, at livet var kort. Jeg hadde trodd det var evigvarende. Jeg er sikker på at alle mennesker vil gjøre det beste ut av  sine liv. Fylle det med innhold, krydre det opp med all verdens krydder, helle over en velsmakende saus, og så slurpe i vei.   Og det er nettopp det som var utgangspunktet for avgjørelsen om å leve og bo et år i Toscana. Fine kulisser for to blåfrosne nordmenn som ville tine seg helt opp. Ikke en eneste isbit skulle slippe unna. Bare slurpe av livet, og la dagene gå. Ingen vekkeklokke, praktisk talt ingen jobb. Bare blanke dager og som i min drøm bare inneholdt toscanske middelalderbyer, bølgende åser stappfulle av rødvin, eller honning som Ole Brum ville sagt……… Vennlige mennesker, olivenlunder, trange smug, katedraler, matorgier, lange sløve dager der tiden ikke spiller noen rolle, mer vin, ……… Kort sagt: En drøm. Innerst inne en drøm om tid. Tid til alt og ingenting.                                  --------------------------     Noen linjer som beskriver mitt utgangspunkt for å gjøre dette stuntet. Elsa ble med fordi det betydde mye for meg. Vi hadde akkurat kommet fram til landsbyen, og ble overveldet av inntrykkene. Glemmer aldri den kvelden. Her er en annen grunn til å "flykte".......et utdrag fra innledningen av "boka".....     Det er blitt kveld, og de siste solstrålene forlater den sprukne murveggen. Men det er varmt. Nå i slutten av juni er det ikke sjelden at gradestokken beveger seg rundt 26-28 grader. Og SÅ godt det er med ordentlig varme.   Ikke som den ”liksomvarmen” vi er vant med fra Norge, der sola er varm og ingenting annet, så når den går ned, er det ikke mye igjen av herligheten. Bortsett fra noen få dager i året, da. Men det er de dagene  vi lever på resten av året.    - Husker du den kvelden…. husker du…. sier vi med stjerner i øynen….. Nordmenn er et sært folkeferd. For da har vi allerede glemt at den varme herlige kvelden på fjellet var alt annet enn vellykket. Noen unntaker det , selvfølgelig... Vi bliroppspist av myggen. Stukket om og om igjen. Maten ble svidd, men vi hadde sagt at vi likte den litt godt stekt. Klødde hele natta og vel så det. Har vi glemt det? Fortrengt.   Og er det ikke myggen som ødelegger for en , så er det fluer. Millioner som surrer irriterende inn i ører og øyne, ja overalt. Spyfluer og vanlige husfluer som  er så dumme inne i den lille knollen sin at de ikke engang skjønner et vanlig hint om at de er uønsket. For ikke å snakke om veps. Disse flokkdyrene som aldri kommer alene, men i store svermer. Skvadroner. Med flere desiliter blodtank.   Har de aldri behov for å være alene? Slik som vi siviliserte menneskene har en tilbøyelighet til? Har de ikke en kafé i samfunnet sitt som de kan dra til for å spise i fred og ro, slik at de slipper alt dette maset med å ikke bli slått i hjel på flygende flekken, der og da, risikere livet hver gang de skal spise… skjønner de ikke det? Vi mennesker er jo ikke naturlige fiender for disse dyra...eller, hvis de holder seg unna oss får de være i fred. De VIL altså ikke være i fred, eller de er misunnelige på maten vår. Og det i dette samfunnet vårt der overfloden av mat er makaber....   I hagen  vår i Norge har vi om sommeren begynt å legge ut egen mat til vepsen, nærmest opprettet en slik kafé, slik at vi  skal få litt fred fra dette evinnelige maset og surringen. Det hjelper ikke, men da har vi i hvert fall gjort noe for å gjøre tilværelsen lysere - for dem.  Dessuten er disse vingedyrene direkte farlige. De stikker med overlegg. Og når vi endelig har fått tatt av oss vinterstøvletter og beksømsko, er det så lett å tråkke på en slik vepsestufs som bare på trass ligger å venter på oss i graset. Nye plager i dagevis. Hvis vi i det hele tatt overlever.   Ettersom jeg nå selv har oppdaget at jeg er helt ute å kjøre i innledningen av denne boken, skal jeg prøve å ro meg inn igjen. Komme tilbake til saken.     2 svin i Greve In Chianti. En vill og en litt tam.                              Mailer som vi sendte:   En kaffeskvett i Toscana. Bading i Pisa. Olivenolje - dyrking og produksjon. Brønnen

M