‘77

 

Hjem

Fokstua.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fokstua.no

Et hjem for oss. 

 

 

 

Toscana - en idè - en drøm.

 

Drømmen om et friår med Toscana som hjemmebane, var en drøm som ikke gikk ut av hodet mitt.

 

Det ble planlagt i 3 år, og avreisen gikk første juli 2003.

Vi bodde der ett år.

 

 

Toscana mail 5: Sendt 19.11.03

 

Hei alle sammen.

Sender en lite stemningsrapport fra Toscana.
I dag (19.11 ) har det vært 20 grader og fint vær her.
Siden sist jeg skrev en mail har vi vært hjemme i Norge en tur, fordi man far er veldig syk.
Med hans tilstand er det godt å kunne reise hjem en tur i jula. Vi reiser hjem 03.12.

Her har det vært en del kaldt og regn de siste 2 ukene, men nå har il scirocco kommet, en sørøstlig vind som velsigner området med varm, god luft.
For jammen har det vært kald her, og det er kaldere inne enn ute. Så vi har fyrt med sentralvarmesystemet, en gassfyrt kjele, som i følge eieren, ER KJEMPEDYR Å BRUKE.
Så vi begrenser bruken, men vi har også frosset mye inne her, spesielt hvis det blåser.

17 grader er vanlig innetemperatur i Italia. Det er altfor lite for en frossenpinne som meg.

Så fikk vi kraftig forkjølelse, og en slags influensa med feber. BEGGE TO.

Og da er det kaldt da!! Og så synd det blir på en. Fryktelig ille.

Men nå går det bedre. Hoster mindre og temperaturen stiger.
I dag har vi vært i San Giminiano, tatt en lunch ( retter dette til
LUNK, i flg. ordboka)  i solen, mens kommunefolkene satte opp julebelysning på Piazza della Cisterna. ( Brønnplassen).

 

For de som har vært der, kan jeg fortelle at vanligvis kryr det av mennesker i byen,
men i dag var den nesten folketomt.

På bilde 1 ser dere kommunens utsendinger jobbe knalltøft med
julebelysning.



På bilde 2 og 3 , er det stemninger fra en bitte liten paese, ikke langt
fra oss som heter Fornacette. Her skjer det ingen ting, og ingen går
forbi. Vi parkerte bilen og gikk inn i gata, og det første vi hørte var
en dame på terrassen sin som skrek buon giorno, god dag.


I samme åndedrag sa hun at katten hennes vanligvis biter, slik at vi
måtte være forsiktige. Og katten kom, med halsbånd, og katten bet. Bet
meg i handa av ren glede. Ikke hardt, men sånn akkurat passe. Og katten
rullet seg rundt på asfalten og syntes det var koselig med besøk av
andre folk enn de trøtte trynene den vanligvis så.

I forrige uke var jeg en hel dag på olivenpresseriet. Veldig
interressant. Men det blir jo ikke så mye olje denne høsten, bare ca. 20
% av ordinær avling. På grunn av tørken.

 



Vi går på 2 italienskkurs om dagen. Leser mye gloser, verb, artikler og
SAMMENSATTE ARTIKLER. Preposisjoner ( går helt surr i gamle
teflonhjerner). Det var italienskurs for innvandrere. Passet bra det.

 

 



Og så ser vi på TV. Sier at vi må se på TV for å lære mer språk. Vi
skjønner ikke mye, men vi ser på spørreprogram der spørsmålet står
skrevet på skjermen samtidig som det blir lest. Det er veldig lærerikt.

Sender en liten avrunding før vi reiser herfra til jul, og ønsker dere
en fortsatt kald og ufyselig, regnfull, ( med tåke ), og GLATT
novebmermåned. Neida, men jeg bare MÅTTE skrive det.

Skal hilse fra Elsa til dere som kjenner henne.
Helge.